Morelleproduksjon

Morelleproduksjon er litt som å henge opp 1000-lapper med klesklyper i storm.

Det er ikkje for sarte sjeler

Moreller er ei ganske skjør frukt. For eksempel tålar ho ikkje at vatn treff frukta når ho er moden, då sprekk ho. Dette gjer at me må ty til nye utradisjonelle medotar for å dyrke, som dekkesystem og druppvatning. Her kan du lese litt meir om kva som skal til for å til ein vellukka morelleproduksjon.

Det eksistera nok ikkje noko maskin for å hauste moreller, så kvar enkelt frukt må plukkast for hand. Dette er sjølvsagt veldig tidkrevjande, fordelen er kvalitet. Ved at kvar enkelt morell blir handplukka av dyktige arbeidarar, sikrar det også høg kvalitet på haustinga.

Pall

Produksjonen på Midt-Ljøsne er større det ei lita bod lang europavegen kan ta unna. Resten blir plukka i kasser og satt på pall. Det er desse du til slutt finner på din lokale Rema eller Rimi. Tre gonger om dagen blir desse pallane henta med lastebil og køyrt rett til pakkeriet på Lærdal Grønt, eit samvirke mellom frukt- og grøntprodusentane i Lærdal.

Moreller blir hausta på litt forskjellig mogningsgrad. Høgare mogningsgrad gir søtare og fyldigare smak mens lysare frukt har syrlegare smak. Sistnemnde tåler også lenger transport og lagring. Difor sorterer pakkeriet – maskinelt og visuelt – både på størrelse og mogningsgrad. Og på den måten kunne gi eit best mogeleg produkt til flest mogeleg i Noreg.

Ei av dei største utfordringane med morelleproduksjon er at dei ikkje tåler regn. Dette er ganske ulikt mykje anna grøntproduksjon. Og sjølv om Lærdal er ei bygd med lite nedbør, så skal det ikkje så mykje til før ei heil avling er øydelagt. Difor blir nesten heile garden dekka av plasttak kvar sumar.

Og like sikkert som at det må opp kvar sesong, må det taes ned igjen på hausten. Elles river vinterstormane det ned igjen for oss.

Dei fyrste morelletrea våre vart satt i jorda i år 2000. Då starta me med eit såkalla trestrengsystem, der eit plasttak blir hengt opp på tre langsgaånde strenger. I dag er det tre ulike dekkesystemer på garden.

Tre-streng systemet

Tre-streng-systemet består av 12meter lange og 3,5meter breide plasttak. Som henger med strikk og karabinkroker til tre langsgåande strenger. Dette er det elstre systemet me har og er det systemet som er utsatt for å havarere grunna vind.

Tunell

Dei fyrste tunellane vart reist på Ljøsne i 2015. Og me håpar at, i tillegg til å beskytte mot regn, så kan tunellsystemet fange meir varme. Og med det forlenge morellesesongen. Det er også planta litt aprikos under tunellane.

Voen-systemet

Det tredje og siste dekkesystemet som brukes på garden er ein system levert av tyske Voen. Og satt opp med tanke på dei sterke, og skiftande, vindane som er i Lærdal. Voen-systemet fungerer ved flapper som løfter seg, slik at vinden blåser gjennom taket.

Lærdal er blandt Noregs turraste plassar. Så kunstig vatning er heilt avgjerande. Heldigvis er ikkje Lærdalselvi berre ei kjent lakseelv, den har til alle tider stått heilt sentralt for landbruket i Lærdal. I tidlegare tider vart vatningsveiter som gjekk gjennom heile dalen brukt til å vatne med. I dag brukar me pumper til å pumpe vatn opp ca 30 høgdemeterane frå elva opp til garden.

Dryppvatning

Sjølv om morellene ikkje tåler vatn direkte, så treng trea myekj vatn. Løysinga på dette problemet er dryppvatning. Dryppvatning er slangar som ligg under trea og følger rendene. Med gjamne mellomrom er det eit lite hol i slangen, slik at vatnet drypper jamnt og trutt, og passar på at trea får vatn.

Systemet brukast også til å gjødsle med. Då blir gjødsel blanda ut i vatnet, og på den måten kan man effektivt gi kvart tre akkurat den mengda gjødsel som trengs.

Det er ikkje berre oss mennesker som er glad i morellar, det er også fuglar. Og alle som har hatt eit morelltre i hagen kjenner seg nok igjen i at trosten stikker av med avlinga om ho får sjansen. For å unngå dette er løysinga igjen å dekke hagen, med fuglenot.

Me spesialbestiller inn fuglenot, slik at me får ei not som passer vår hage. Og nota er like stor som hagen. Så ei bærnot kan bli ganske stor.

Man skulle kanskje ikkje tru det, men til tross for at ei not er mest hol. Er det fortsatt veldig mykje vindfang i ein slik not. Så kvar sumar må ho leggast på, og etter sesongen må ho av igjen. Når ei not på 100x60m skal leggast på, 3 meter over bakken, så er det alle mann til pumpene.

Heldigvis har også her teknologien tatt oss igjen. Og det er berre på det gamle trestrengsystemet, at heile hagen må dekkes. På Voen- og Tunell-systema, så er fuglesikring ”innebygd”.